Hva kan reaksjonstid fortelle oss om objektsveksling i norsk?

Merete Anderssen & Marta Velnić

UiT/NTNU

 

Utgangspunktet for denne studien er motstridige resultater fra produksjonsstudier og

studier som bruker akseptabilitetsvurderinger for å teste objektsveksling (OV) av typen

illustrert i (1a, b). Studier som har sett på OV i korpusdata (Bentzen et al. 2013; Bentzen

2014) eller i elisiterte produksjonsdata (Lundquist & Tengelsdal 2022) finner en høy grad

av OV blant norske talere (87%-95%). I en studie som bruker akseptabilitetsdata,

derimot, finner Anderssen et al. (2018) at mens vekslede objekter vurderes som

akseptable, er det en forbausende høy tendens til å også akseptere objektspronomener

som ikke veksler. Vekslede objekter vurderes i gjennomsnitt til 5,3 på en Likertskala fra

1-6, mens uvekslede vurderes til 3,8. Bentzen (2014) bruker også

akseptabilitetsvurderinger, men deltagerne ble bedt om å vurdere setningen som enten

god eller dårlig. Også denne studien finner høy grad av aksept for uvekslede

objektspronomen, men resultatene er noe usikre ettersom testsetningene mangler

kontekstsetninger som kan vise at pronomene ikke skal tolkes som kontrastive,

ettersom denne typen pronomen ikke veksler (1c).

Spørsmålet er dermed om uvekslede objekter er akseptable eller ikke. Med dette som

utgangspunkt benytter denne studien seg av akseptabilitetsvurderinger av typen

god/dårlig. Målet er å teste hvorvidt denne typen respons vil gi en tydeligere forskjell på

vurderingen av vekslede og uvekslede objektspronomener når de kommer etter en

kontekstssetning. I tillegg måles reaksjonstiden til deltagerne. Det er velkjent at

setninger som er ugrammatiske tar lengre tid å prosessere (Becker 2014), noe som bør

føre til lengre reaksjonstid når objektet ikke veksler dersom disse er ugrammatiske.

31 morsmålstalere av norsk gjennomførte akseptabilitetsvurderinger av vekslede og

uvekslede setninger med objektspronomener og en mengde ulike andre strukturer.

Som i tidligere studier blir uvekslede pronomener vurdert som gode i nesten 50% av

tilfellene, se Figur 1. Dette viser at uvekslede pronomener i høy grad blir akseptert,

uavhengig av responstype. Reaksjonstidene er heller ikke som forventet dersom

uvekslede objekter er uakseptable. Tabell 1 viser at reaksjonstiden på uvekslede

objektspronomener i hele datamaterialet er noe lengre enn for vekslede (109ms.), men

dersom en bare inkluderer forventede svar, tar uvekslede pronomener mye lenger å

prosessere (513ms.). Det er altså grunn til å anta at brudd på OV påvirker reaksjonstid,

men hovedsakelig når deltagerne også vurderer disse strukturene som uakseptable.

Resultatene diskuteres i forhold til hvorvidt variasjonen i vurderingen av uvekslede

pronomener er dialektal eller individuell. Uansett synes det som OV ikke er obligatorisk